Kriminelle kjøper personopplysningene dine på nettauksjon
Etterspørselen etter personopplysninger har økt radikalt. Stjålet informasjon selges til høystbydende på det mørke nettet og kan brukes til å begå ID-tyveri, kontokapring eller utpressing.

Etterspørselen etter personopplysninger har økt radikalt. Stjålet informasjon selges til høystbydende på det mørke nettet og kan brukes til å begå ID-tyveri, kontokapring eller utpressing.

Tenerity
Dine opplysninger er gull verdt for svindlere. Stjålne data selges på markedsplasser til høystbydende. I fjor stengte internasjonal politi ned en av de største ulovlige handelsplassene på det mørke nettet. Men selv om det er slutt for enkelte kriminelle aktører — dukker det hele tiden opp nye – som selger store mengder med personidentifiserbare opplysninger.
I 2021 ble det oppdaget 42 milliarder poster på det mørke nettet, ifølge en rapport fra Constella Intelligence. Denne eksponerte dataen stammer fra 66.000 lekkede databaser rundt omkring i verden.
E-poster og passord er de mest vanlige opplysninger funnet i disse lekkasjene. Blant sosiale medier, er opplysninger stjålet fra Facebook-kontoer helt på topp.
Det mørke nettet er en del av internett som ikke kan nås via vanlige søkemotorer. The Onion Network (TOR), er programvaren som gir tilgang til det mørke nettet og har blitt brukt av spioner og journalister som ønsket å utveksle informasjon anonymt. Ettersom man lettere kan ferdes anonymt på det mørke nettet, blir det et attraktivt møtested for kriminelle miljøer som ønsker å kjøpe og selge stjålne opplysninger.
E-postadresser, navn, fødselsnummer, bankkonto- og kredittkortnummer, passnummer og passord bytter hender i kriminelle miljøer. De brukes til å begå identitetstyveri, kontokapring eller til phishing-kampanjer. Phishing er mistenkelige e-poster eller SMS med lenke som leder deg inn til et falsk nettsted.
Denne runddansen med innsamling av opplysninger kan i verste fall resultere i at kontoen din blir tømt eller at det blir tatt et lånopptak i ditt navn.
Ifølge NorSIS, har over 150.000 nordmenn blitt rammet av ID-tyveri i løpet av de siste to årene.
Vi har hjulpet ofre for ID-tyveri i mange år, og vi ser hvilken emosjonell belastning og tidkrevende jobb det er å rydde opp etter et misbruk.
Spør du en som har blitt utsatt for ID-tyveri om hun vet at misbruket har stoppet, kan hun aldri vite helt sikkert. Selv ikke etter at de siste kravene mot henne frafaller og kredittverdigheten er gjenopprettet.
Forebygging er derfor den beste forsikringen mot misbruk.
Det finnes opplysninger på nettet du ikke har kontroll over fordi det havner på avveie uten at du vet det. Opplysningene som kommer fra deg, kan du derimot kontrollere.
Så kom i gang med forebyggingen nå. Ta det som et dugnadsarbeid.
Kunstig intelligens og økt digitalisering gir de kriminelle flere muligheter til å utøve bedrageri og utpressing. Nordmenn anses også å være attraktive mål for svindlere fordi vi har en høy grad av tillit til samfunnet vårt.
Ifølge DNB er det høyst sannsynlig at angrep mot bedrifter og privatkunder vil profesjonaliseres og øke i tiden fremover. De sier også at phishingangrep har økt med nesten 1000 prosent siden 2020 og er den formen for kriminalitet folk mest sannsynlig blir offer for.
Her er fem tips for å starte et sikrere liv på nettet:
Har du innbo pluss-forsikring hos Gjensidige, kan en tjeneste som Online Trygghet varsle deg om dine opplysninger befinner seg blant lekkede databaser på det mørke nettet. Du registrerer de opplysninger du ønsker å overvåke. Finner tjenesten dine data, blir du varslet om hvor opplysningene befinner seg og du kan gjøre sikkerhetstiltak for å beskytte deg mot misbruk og ID-tyveri.
Deler du daglige opplevelser på Facebook og Instagram? Forteller du om steder du drar på ferie, navnet på barn, søsken og kjæledyr? Denne informasjonen er som små biter i et puslespill. Svindlere setter bitene sammen for å få innsikt i livet ditt. Slik tilpasser de sine personlige angrep – og slår til mens du minst venter det.
Husk på at folk kommer til å google deg for ulike grunner. Hvis navnet ditt ikke dukker opp i noen søk på nettet, kan dette se mistenkelig ut – for eksempel i en jobbsøkesituasjon. Derfor er det en god ide å ikke fjerne ditt nærvær på nettet, men i stedet ta kontroll over informasjonen som finnes om deg.
Det handler om å finne den rette balansen. Ikke del for mye, men heller ikke for lite informasjon på nettet.
ID-tyvene bryr seg ikke om din banksaldo eller alder, så ikke tro at du ikke er viktig eller rik nok til å bli svindlet.
De bruker dine opplysninger for å handle på kreditt og lar deg sitte igjen med regningen.
Vær bevisst på hvordan du bruker digitale tjenester og oppgir informasjon om deg selv. Blir du kontaktet av noen som ønsker at du skal betale, logge deg inn eller oppgi passord og opplysninger? Sjekk henvendelsen nøye. Det kan være svindelforsøk.
Ikke gjør det lett for andre å bryte seg inn i dine kontoer. Totrinnsverifisering gir et ekstra lag med sikkerhet, slik at du unngår kontokapring. Det er også en fordel å ha ulike passord som du bytter med jevne mellomrom. Slett kontoer du ikke bruker.