Nå er det vanskeligere å avsløre svindel

Folk har nok forstått at digital svindel har kommet for å bli. Likevel blir mange svindelofre overrasket — og flaue — når de oppdager at de har blitt lurt.

Tallene under viser at vi står overfor et omfattende samfunnsproblem:

• Antallet anmeldelser for digitale bedragerier har økt med 60 prosent de siste ti årene (Økokrim)
• Enkeltpersoner og selskaper tapte nesten en milliard kroner som følge av svindel i 2023 (Finanstilsynet)
• Hver fjerde nordmann er utsatt for digital svindel (NKOM).

Historisk sett har falske meldinger — også kalt phishing — stått ut som en sår tommel, med rare setninger og skrivefeil. Nå er skrivefeilene luket vekk, takket være kunstig intelligens og oversettingsprogrammer. Ekstra troverdig blir det fordi de kriminelle vet mer om deg og følger deg på plattformene du besøker. Derfor får du melding som ser ut som den kommer fra Finn.no, Vegvesenet eller Facebook.

Et eksempel: Du selger en brukt jakke og får melding om at «det er en kjøper som ønsker å kjøpe jakken din». Men først må du fylle ut et skjema slik at salget kan gjennomføres. Skriv inn ditt navn,  epost og kortopplysninger.

I virkeligheten har du fått en phishing-epost som har tatt deg videre til en falsk nettside. Bak står svindlere og samler inn dine kortopplysninger.  

Det kjente rådet «er tilbudet for godt til å være sant, så er det nok det» er en sannhet med modifikasjoner. Tilbudene i svindelmeldinger kan — men er ikke nødvendigvis — for gode til å være sanne. En phishing-melding kan være så troverdig at det er ikke sikkert at du har sjans til å oppdage at noe er riv, ruskende galt.

Som denne SMSen: «Vi holder på å gjøre klar forsendelsen din, hilsen Elkjøp.»

Du har ikke bestilt noe, så du ringer det oppgitte telefonnummeret. En person sier at det er registrert tre kjøp i ditt navn og fakturaen er på vei. Dette må dere slette, sier du. Så du blir koblet videre til en ny person. Jo, her er det registrert tre beløp, sier person nr 2. - Vi sletter dette, sier vedkommende.  Men du må bekrefte at du ønsker sletting via din BankID-app, er beskjeden fra personen.

Tre pushvarseler fra BankID-appen dukker opp på mobilen din – ett for hvert beløp ­— som du godkjenner.

Du tror at misforståelsen er oppklart, mens i virkeligheten har du snakket med to svindlere som lurer til seg pengene dine.

Det er flere måter å avsløre en falsk epost, som ved å undersøke lenker, avsenderadresse og domenenavn – eller vokte seg for skadelige vedlegg.

Synes du dette blir komplisert, merk deg dette: En som ønsker å utnytte deg, vil be deg oppgi eller gi bort noe som er verdifullt. Budskapet kan derfor avsløre om det er svindel eller ikke – selv om meldingen ser helt ekte ut eller samtalen høres troverdig ut.

«Bekreft med BankID», «oppgi kortnummer», «logg inn her», «overfør beløpet til denne kontoen» — dette er setninger skal du se opp for. Selv om meldingen kommer fra en du stoler på.

Kunstig intelligens gjør det enklere å utgi seg for å være en annen, så ikke tro at du er for smart til å bli svindlet.

«Jeg trodde ikke at jeg var en som lar seg lure så lett», er det mange som sier til oss. Paradoksalt nok kan en overdreven tro på at du klarer å avsløre svindel være det som gjør at du ender opp i fella.

Slik holder du deg trygg på nettet:

• Ikke stol på avsendernavn på telefon eller epost. Dette kan forfalskes. Gå alltid til hovedkilden. Bruk apper på telefonen og lagre gjerne riktige adresser som bokmerker i nettleseren din.
• Kontakt banken hvis du mistenker svindel – og ring alltid hovednummeret til banken.
• Bruk god tid. Det er ingenting som haster så mye at du ikke kan tenke deg om og sjekke først. Oppsøk kilden eller ring noen du stoler på før du handler.
• Aldri oppgi BankID-informasjon til andre, hverken familie, venner, politiet eller banken.
• Les om svindelmetoder slik at du er godt forberedt. Svindel.no har mange gode råd og nyheter om svindel.
• Har du innbo pluss kan du få hjelp ved svindel eller identitetstyveri Online Trygghet