Ny undersøkelse avdekker norske sjåførers kjøreatferd – her «synder» vi
Spesielt ett av funnene bekymrer Statens vegvesen.

Spesielt ett av funnene bekymrer Statens vegvesen.
Volvo Cars og Trygg Trafikk har det siste året gjort flere undersøkelser med formål om å avdekke norske sjåførers atferd. Funnene er samlet i Sjåføratferdsrapporten 2023, som blant annet viser at:

Statens vegvesen
Rustallene i rapporten er høyst bekymringsfulle, mener Svein Ringen, sjefingeniør i trafikksikkerhetsavdelingen i Statens vegvesen.
– Rus er en medvirkende faktor til over 20 prosent av alle dødsulykker i trafikken. Ikke rør bilen selv om du bare har drukket en øl, og la bilen stå dagen derpå, oppfordrer han.
Når det gjelder mobilbruk og trøtthet er tallene høye, men dessverre ikke overraskende, ifølge sjefingeniøren.
– Vi ser det i det daglige i kø på vei til jobb; alle som sitter og fikler med telefonen i bilen ved siden av. At halvparten har vært trøtte bak rattet kan vi til og med kjenne oss igjen i selv. Her gjelder det å planlegge turen bedre. Hvis det ikke går, ta deg et stopp på en rasteplass og hvil i 15 minutter, sier Ringen og presiserer:
– Det er viktig å stoppe og erkjenne at «nå går det ikke lenger».

Universitetet i Oslo
Menn er overrepresentert i flere av funnene i undersøkelsen, blant annet kjøring i ruspåvirket tilstand og det å holde på å sovne bak rattet.
– Forskning tyder på at det er noen forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder kjørestil, risikovillighet og ulykkesrisiko, sier Pål Ulleberg, forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Å trekke frem én enkelt årsak til den økte risikoatferden blant mannlige sjåfører er umulig, men Ulleberg viser til noen faktorer som kan påvirke:
Menn har i snitt høyere testosteronnivåer, som er knyttet til aggresjon og risikoatferd. Dette kan bidra til at de tar høyere risiko under kjøring. Forskning tyder også på at menn, særlig unge, har en tendens til å overvurdere egne kjøreegenskaper og undervurdere risiko. Flere forskere mener sistnevnte kan skyldes at frontallappen i hjernen utvikles noe senere hos menn enn kvinner.
Mange studier viser at menn er mer «sensasjonslystne» enn kvinner. I grove trekk: At de i større grad oppsøker nye og intense opplevelser. Dette kan påvirke menn til å ta høyere risiko i trafikken.
Tradisjonelle kjønnsroller oppmuntrer ofte menn til å være selvsikre, vågale og ha konkurranseinstinkt. Dette kan føre til at menn har en mer aggressiv og risikovillig atferd under kjøring, som en måte å tilpasse seg samfunnets forventninger.
Menn kan være mer utsatt for gruppepress, spesielt i ungdomsårene og tidlig voksen alder. Dette kan føre til risikabel kjøreatferd for å imponere eller styrket sosial status. For eksempel har unge menn med unge passasjerer i bilen langt høyere ulykkesrisiko enn unge menn som kjører uten passasjerer, eller unge menn som kjører med passasjerer som ikke er unge voksne. Unge kvinner ser ikke ut til å være like påvirket av dette.
Ulleberg presiserer at individuelle forskjeller i personlighet, oppvekst og erfaringer spiller en betydelig rolle i å forme kjøreatferd – uavhengig av kjønn. Merk at forklaringene ovenfor ikke utelukker hverandre og kan samhandle med hverandre for å påvirke mannlig kjøreatferd.

«Kjør som en kjerring», er noe du sikkert har hørt før. Et utsagn NAF mener det ligger mye i:
– I dødsulykkesstatistikken er det et relativt stort sprik mellom kvinner og menn. Forskning på området tyder på at kvinner er mindre risikosøkende, kanskje mer tålmodige og generelt mer lovlydige i trafikken, som resulterer i at de ofte kjører mer forsiktig og sjeldnere setter seg i farlige situasjoner sammenliknet med menn, sier seniorrådgiver Marianne Søhagen i NAF.
– Vi mener at kvinner bør ta styringen i høyere grad, sier hun og viser til ni råd for trafikksikker kjøring: