Mange skiller seg og skifter partner gjennom livet. I tillegg har en kanskje barn fra tidligere forhold, barn med ny partner eller bonusbarn. Har du tenkt på hva som skjer med arverekkefølgen dersom du har en litt utradisjonell familiekonstruksjon?
Ifølge partner og advokat i Advokatfirmaet Nidaros, Torgeir Haslestad, kan det være lurt å sette seg inn i hvem som sitter igjen med hva for å unngå konflikt. Eller at du som partner får økonomiske utfordringer i en tid som allerede er vanskelig.
Nidaros DA.
Haslestad forteller at arveloven er tydelig både når det kommer til barn fra tidligere ekteskap, samt barn med ny ektefelle.
– Barn fra tidligere partnerskap, såkalte særkullsbarn, er likestilt med barna man har med nåværende ektefelle når det kommer til rett på arv. Forskjellene kommer derimot frem når det blir snakk om uskiftet bo. Ettersom barn fra tidligere ekteskap ikke nødvendigvis har bånd til den nye ektefellen, kan de kreve å få arven utbetalt ved forelderens bortgang. Dette kan fort gå utover muligheten den gjenlevende ektefellen har til å for eksempel sitte på boligen.
Etter at den nye arveloven trådte i kraft den 01.01.21 er dette desto mer aktuelt ettersom pliktdelsarven for hvert barn er økt til 15 G, tilsvarende i overkant av 1,5 millioner kroner i dag.
– Det kan derfor være fornuftig å innhente skriftlig forhåndssamtykke fra eventuelle særkullsbarn som gir deg rett til å sitte i uskiftet bo, sier Haslestad.
Dersom du har samboer og barn, har du ikke de samme rettighetene som ved ekteskap. Det er likevel noen rettigheter som består.
– Dersom man er samboer og har felles barn, arver samboer fire ganger grunnbeløpet før livsarvingene får sin del. Samboer har også rett til å overta felles bolig og sitte i uskiftet bo sammen med felles barn, forklarer advokaten.
Om man derimot er samboere og verken er gift eller har barn sammen, forklarer advokaten at man generelt har få rettigheter om en skulle falle fra.
– I et slikt tilfelle har man ingen arverett etter hverandre. Unntaket er dersom man har bodd sammen i minst fem år. Da kan man tilgodese hverandre med fire ganger grunnbeløpet i testamentet. En typisk felle i slike situasjoner er at kun den avdøde står som eier av felles bolig. Dersom man ikke har samboerkontrakt eller annen avtale som regulerer eierforholdet partene imellom, er det avdødes arvinger som overtar boligen, sier han.
Arveloven setter en rekke begrensninger for et arveoppgjør. Ifølge Haslestad er dette for å ivareta både gjenlevende ektefelle, men også barn av avdøde. Han påpeker at det noen ganger likevel vil være ønskelig å gi arv til andre.
– Gjennom et testament kan man tilgodese de man ønsker. En kanskje bedre mulighet er å fordele midler mens man er i live. I testamentet kan man også regulere hvem som skal ha fortrinnsrett til å arve dyrere eiendeler som bolig og fritidsbolig, eller andre eiendeler med høy affeksjonsverdi, sier advokat Haslestad.
En annen mulighet man har for å sørge for at spesifikke personer blir ivaretatt ved bortgang som følge av ulykke eller sykdom, er ved å tegne en livsforsikring.
– En livsforsikring kan tegnes av hensyn til dem man forsørger, for å erstatte en bortfalt inntekt eller for eksempel slette deler av gjelden man har på bolig. Man kan også tegne livsforsikring av hensyn til arvinger, slik at man ved tidlig bortgang kan redusere gjelden i boet eller sørge for ekstra økonomisk sikkerhet for noen som står i en vanskelig situasjon, sier juridisk fagsjef for personprodukt i Gjensidige, Carl Fredrik Hirsch, og fortsetter:
– Det spesielle med livsforsikringer er at forsikringstaker har full bestemmelsesrett på hvem som skal få utbetalt forsikringssummen gjennom såkalte begunstigelser, dersom forsikringstaker vil fravike forsikringsavtalens utgangspunkt og heller tilgodese spesielle personer, sier han.
En forhenværende ektefelle har ifølge arveloven ikke krav på arv. Hirsch gjør oppmerksom på at det derimot kan oppstå problemer om man ikke har oppdatert opplysningene i testamentet eller om man ikke har oppdatert hvem som er begunstiget i livsforsikringen, i de tilfeller man har skiftet ektefelle eller samboer.
– I en livsforsikring er begunstigelse som regel knyttet opp til en konkret person. Ny ektefelle inntrer derfor ikke automatisk som begunstiget etter tidligere ektefelle. Det kan altså bety at tidligere ektefelle får hele summen fra en livsforsikringsutbetaling om man ikke oppdaterer forsikringen, sier han og fortsetter.
– Hvis man ikke har gjort noen begunstigelser, vil uansett utbetalingen gå til ektefellen på dødsfallstidspunktet. Dersom man derimot har gjort en begunstigelse til for eksempel tidligere ektefelle er det veldig viktig at forsikringsselskapet får beskjed hvis man ønsker å endre på dette, sier han.
