Bønder med rusproblemer kan miste hele livsgrunnlaget

– Det er mye å ta hensyn til på en gård. Derfor har bønder som sliter med rusproblemer behov for helhetlig hjelp, der mange tiltak settes inn samtidig. Får de ikke hjelp i tide, kan de risikere å miste hele livsgrunnlaget sitt, sier seniorutreder Aina Winsvold i Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning.

Flere studier har vist at bønder har dårligere psykisk helse enn andre yrkesgrupper, noe som kan øke risikoen for rusavhengighet. Likevel er det ingen som har forsket på rus i landbruket – før nå. De siste årene har Winsvold ledet samarbeidsprosjektet «Rus og avhengighetsproblematikk i landbruket».

I 2021 gikk Ruralis, Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse, Blå Kors, Akan kompetansesenter, Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving og Norske Kvinners Sanitetsforening sammen for å skaffe mer kunnskap om rus i landbruket. Med støtte fra Stiftelsen Dam har de samlet inn informasjon og gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer med bønder og andre aktører i hjelpe- og støtteapparatet rundt bonden.

Nå er resultatene klare, og forskerne har fått nye svar på spørsmål om avhengighetsproblematikk i landbruket.

I dag er det få bønder som er til behandling for rusproblemer. Men mørketallene kan være store. Flere behandlingsinstitusjoner kan ikke huske å ha hatt kontakt med bønder. Og kommunal rusomsorg rapporterer at det er utfordrende å nå ut til denne gruppen gjennom tradisjonelle kanaler.

– Det betyr ikke at problemet ikke finnes. Avhengighet er forbundet med skam. Det å oppsøke hjelp på et lite sted kan oppleves vanskelig, påpeker Winsvold.

Kjennskap om, og tillit til, hjelpeinstansene er også en viktig faktor. En person som får behandling for rusavhengighet, risikerer å miste førerkort og våpenlisens. For mange bønder vil konsekvensen av dette være at de ikke kan utøve yrket sitt. Det kan føre til at folk vegrer seg for å søke hjelp, ifølge undersøkelsene.

Mange bønder bekymrer seg for økonomien. Det kan gjøre veien til å søke hjelp og behandling lengre. Ifølge undersøkelsene opplever mange bønder at dagens avløserordning er lite tilfredsstillende, og at sykelønnsordningen fra NAV er for lite tilpasset gårdsdrift.  

– Hvis man har behov for et lengre behandlingsopphold, kan det bli problematisk å være borte fra gården. Bønder vi har snakket med har vært avhengige av hjelp fra venner og nettverk, som det ikke er en selvfølge at alle har, påpeker Winsvold.

– I tillegg er mange bønder avhengige av at behandlingsopplegget tilpasses sesongene. Dette er faktisk mulig å få til, men mange er ikke klar over det, legger hun til.

Arthur Salte, styremedlem i Norges Bondelag, er enig i at det er viktig å ta hensyn til bondens spesielle arbeidssituasjon.

– Vi mener det trengs behandlingstilbud og velferdsordninger som er tilpasset gårdbrukernes arbeidssituasjon. Vi må blant annet jobbe for bedre velferdsrammer, slik at folk kan være syke eller borte fra jobb hvis de trenger behandling. I tillegg bør vi løfte fram tematikken og skape rom for denne type samtaler i lokallagene for å spre kunnskap om temaet, mener han.

Mange bønder driver alene. Med færre naboer og stadig flere digitale tjenester, er det ikke like mange besøk på gården. Det kan føre til at behov ikke blir fanget opp.

– Mange vi har snakket med påpekte at vi burde bli flinkere til å ta vare på hverandre, bli kjent med naboen og holde tettere kontakt. Et sterkt sosialt nettverk kan gjøre det lettere å avdekke at noen trenger hjelp, sier Winsvold.

Hun understreker betydningen av flere sosiale møteplasser. Andre bønder og naboer, landbrukskontor, aktører som Mattilsynet og folk innen næringen og hjelpeapparatet kan støtte bedre opp om bonden enn de gjør i dag. Det kan også være aktuelt å støtte lokale initiativ fra bøndene selv, mener hun.

– Også lokallagene i bondeorganisasjonene kan spille en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, påpeker Salte i Bondelaget.

– Vi er bekymret for situasjonen mange bønder er i, sier senior produktutvikler Ellen Nordhagen i Gjensidige.

– Bonden er gårdens viktigste ressurs. Utfordringer med rus kan gå utover bondens helse og evne til å ivareta gårdsdriften og et godt dyrehold. Sliter man med rusavhengighet, kan fastlegen være et godt sted å starte. Mange kommuner tilbyr også direkte bistand for innbyggere som sliter med rus og psykiske utfordringer, sier Nordhagen.

Hun forteller at Gjensidiges behandlingsforsikring inneholder behandling av rusavhengighet etter henvising fra lege. Forsikringen tilbyr også samtaler med psykolog gjennom tjenesten Online mental helsehjelp.

Prosjektet «Rus og avhengighetsproblematikk i landbruket» varer til juni 2024. Fremover skal deltakerne dele resultatene i media, på arrangementer og til lokallag. Målet er å finne frem til gode tiltak for forebygging og behandling.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger underveis om at dette er et viktig tema, forteller Aina Winsvold.

Selv om mange bønder opplever at det er vanskelig å be om hjelp, sier flere at de er positive til at andre strekker ut en hånd.

– Ikke vær redd for å spørre hvis du har mistanke om at noen sliter. Undersøkelsene våre viser at folk synes det er fint at noen bryr seg. Mange kjenner på lettelse over at de ikke lenger må håndtere problemene sine alene, sier Winsvold.