Biogass er pekt ut som et av de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp i landbruket. Ved å utnytte husdyrgjødsel og annet organisk avfall produseres metan som kan omdannes til strøm og varme.
– Dette har flere fordeler. Blant annet reduseres utslippet av metan og lystgass, samtidig som gården kan bli selvforsynt med energi, forteller produktutvikler Vegar Granvold Berntsen hos Gjensidige
– I tillegg til energi sitter man igjen med det som kalles biorest, eller biogjødsel, som er et restprodukt etter biogassproduksjonen. Bioresten har flere agronomiske fordeler sammenlignet med ubehandlet husdyrgjødsel. Den er mer homogen, lukter mindre og har et mer plantetilgjengelig nitrogeninnhold, noe som kan gi bedre utnyttelse av næringsstoffene på jordet, fortsetter han
Samtidig bidrar biogjødsel til redusert metantap under lagring, og gir bonden en mer forutsigbar og effektiv gjødselressurs. For mange er dette minst like viktig som energiproduksjonen i seg selv.
– Nye og mer kompakte anlegg gjør biogass aktuelt for flere bønder enn tidligere. Et typisk gårdsanlegg kan dekke eget energibehov og sitte igjen med overskuddsstrøm. Innovasjon Norge har også støtteordninger som gjør det enklere å komme i gang, sier Granvold Berntsen.
Samtidig stiller biogassanlegg høye krav til sikker drift. Biogass består hovedsakelig av metan, som er både brannfarlig og eksplosiv ved feil håndtering. Lekkasjer fra tanker, rør eller koblinger kan i verste fall føre til eksplosjon eller brann.
HMS-håndbok for landbruket peker også på økt risiko knyttet til gjødselgasser ved hyppigere omrøring og håndtering av husdyrgjødsel, særlig hydrogensulfid (H₂S), som kan være livsfarlig i høye konsentrasjoner.
– God ventilasjon, gassdeteksjon og tydelige rutiner er avgjørende for å redusere risikoen for både personskader og materielle skader