Hva er MDMA – og hvordan virker stoffet på kroppen?

MDMA kalles ofte ecstasy, og i ren form er stoffet et hvitt pulver. Illegalt selges det både som pulver, krystaller, tabletter og kapsler. Produkter som markedsføres og selges som ecstasy kan også inneholde beslektede stoffer som MDA, mefedron eller 4-fluoramfetamin.

Professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Thomas Clausen, forteller at den vanligste inntaksmåten er via munnen, ofte som tablett eller kapsel.

— Etter å ha tatt MDMA oralt tar det som regel rundt 30 til 60 minutter før man merker virkningen. Rusen er sterkest etter to til tre timer, og forsvinner vanligvis i løpet av seks til åtte timer etter et vanlig inntak, sier han.

Slik beskriver Clausen de vanligste virkningene:

— MDMA gir en følelse av oppstemthet eller eufori, økt våkenhet, forsterkede sanseopplevelser og mer utadventhet og sosialitet. Mange opplever også økt nærhet og empati.

Han forklarer at MDMA kan beskrives som «a messy substance with many actions» fordi det påvirker flere av kroppens signalstoffer samtidig. Den viktigste effekten er økning av serotonin og noradrenalin, og i mindre grad dopamin - alle signalstoffer i hjernen. 

Bruk av MDMA kan gi både kroppslige og psykiske bivirkninger, og reaksjonene varierer mye.

— Nokså vanlige bivirkninger er kvalme, hodepine, rastløshet og kjevespenninger, sier han.

MDMA kan også forsterke underliggende følelser.

— Har man negative følelser når man inntar stoffet, så kan rusen slå over i for eksempel angst, panikk og en opplevelse av å miste kontroll, forklarer Clausen.

Ved høyere doser øker risikoen for mer alvorlige psykiske symptomer, som forvirring og psykotiske symptomer som hallusinasjoner og forfølgelsestanker. Det er rapportert alvorlige skader og dødsfall knyttet til ukontrollerte handlinger i rus.

Etter en natt med MDMA-bruk, og uten søvn kan hukommelsen være mer svekket enn ved vanlig søvnmangel. Mange opplever også en «comedown» i dagene etterpå – en periode med trøtthet, uro, nedstemthet og konsentrasjonsvansker.

— Gjentatt bruk over flere dager øker sjansen for at dette oppstår, inklusive mer alvorlige depresjonssymptomer, sier Clausen.

Forskning antyder at omfattende og langvarig bruk kan påvirke celler i sentralnervesystemet, særlig de som er følsomme for serotonin. Betydningen av disse funnene er fortsatt usikker, men studier viser økt forekomst av psykiske plager og kognitive problemer hos personer som bruker MDMA ofte.

— Bruk noen få ganger er ikke vist å gi langvarige målbare helseeffekter, understreker Clausen.

MDMA-forgiftning har flere likhetstrekk med amfetaminforgiftning, men MDMA gir høyere risiko for serotonergt syndrom. Akutte forgiftninger er sjeldne, men kan være svært alvorlige eller dødelige.

En særlig risikofaktor er kombinasjonen av MDMA, intens fysisk aktivitet og varme omgivelser.

— Kroppstemperaturen kan stige mye og raskt under MDMA-påvirkning og fysisk aktivitet, og det er her vi ser de farligste situasjonene, sier Clausen.

Sterk oppvarming kan gi livstruende belastning på hjerte, lever og nyrer. Samtidig fører svetting til stort tap av væske og salter. Hvis man kun drikker vann, kan det oppstå farlig saltmangel som kan utløse kramper og akutt nyresvikt. I sjeldne tilfeller kan MDMA-rus også føre til hjerneinfarkt eller hjerneblødning.

— De mest alvorlige tilfellene er heldigvis uvanlige, men når de skjer, er de kritiske, sier Clausen.

Når effekten begynner å avta etter to til tre timer, er det noen som tar mer for å forlenge rusen.

— Brukere kan ta en halv eller tredjedels rusdose for å opprettholde effekten. Dette kalles gjerne «boosting», forklarer Clausen.

— Risikoen for bivirkninger øker for hver redosering, fordi det er den samlede dosen inntatt rusmiddel som gir økt risiko.

De siste årene har analyser vist at produkter solgt som ecstasy kan inneholde helt andre virkestoffer, som syntetiske cannabinoider, LSD eller 2C-B.

— PMMA og PMA er blant de farligste stoffene som er funnet i ecstasy, sier Clausen.

Mellom 2010 og 2014 ble mer enn 30 dødsfall i Norge knyttet til PMMA. Stoffinnholdet i produkter som selges som «ecstasy» eller «MDMA» varierer mye – noen ganger er konsentrasjonen farlig høy, andre ganger er MDMA helt fraværende. I de senere årene er konsentrasjonen av MDMA i produktene høy, og med det høy risiko for sterke bivirkninger.

— I verste fall er MDMA erstattet med andre og enda farligere stoffer. Det kan få fatale konsekvenser, advarer Clausen.

Gjentatt bruk av MDMA kan føre til avhengighet, selv om avhengighetspotensialet er lavere enn for stoffer som amfetamin, kokain, alkohol og tobakk.

Ved akutte alvorlige bivirkninger under MDMA-rus, enten de er psykiske eller kroppslige, som tegn til psykose, overoppheting, brystsmerter eller sterk hodepine, så bør disse følges opp av helsetjenesten. Man kan kontakte legevakten eller ringe 113, dersom det er en nødsituasjon.

— For dem som opplever at bruken over tid har blitt vanskelig å kontrollere, eller som sliter med psykiske eller fysiske ettervirkninger, finnes det gode behandlingsmuligheter i Norge. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tilbyr hjelp ved rusmiddelproblemer og avhengighet. Fastlegen kan være et viktig første steg – både for å få støtte, og for å bli henvist videre til riktig behandling, avslutter Clausen.