Ifølge Wang beskriver pårørende ofte en dårlig samvittighet for at de ikke klarer å være nok til stede, uansett hva de gjør. En av brukerne, som ønsker å være anonym, har benyttet tjenesten i to omganger. Først da faren ble dement, og så da moren ble syk kort tid etter. Han forteller:
– Det var vondt å se foreldrene mine forandre seg. Det blir som å miste dem før de dør. I tillegg hadde jeg dårlig samvittighet for ikke å kunne hjelpe til nok. Det å få ekstra hjelp til å aktivisere foreldrene mine bidro til å døyve den dårlige samvittigheten. De tok dem med ut i frisk luft, ut på tur og på cafebesøk. Det var en stor lettelse.
Wang sier det er svært vanlig å føle at man ikke strekker til, og understreker viktigheten av å ha noen som kan avlaste, aktivisere og bidra til mestring.
– I tillegg til å være i en sorgprosess, sliter man seg også ut på å forsøke å fylle alle de andre rollene. For de fleste blir det umulig å greie alt man vil. Vi bidrar med veiledning og aktivisering for personen med demens, slik at han eller hun kan fortsette med hverdagsaktiviteter og gjøremål, og beholde verdigheten, sier hun og avslutter:
– Kort fortalt er det én oppdagelse som danner grunnlaget for kunnskapen og tilbudet vi bidrar med i dag: Når mennesker med demens får individuelt tilpasset støtte til det som er viktig i de forskjellige fasene av sykdomsforløpet, vil de også føle mestring i sitt eget liv og holde seg friskere psykisk og fysisk.