Dette må du vite om sykefravær
Det er forsket og synset mye om sykefravær de siste årene. Her er en oppsummering for deg som leder en liten eller mellomstor bedrift.
Hva er de vanligste årsakene til sykefravær i Norge? Lønner det seg å redusere sykefraværet? Hvem er mest utsatt? Og, hva gjør du hvis noen hos deg blir syk? Spørsmålene kan være mange, men la oss begynne med det som kanskje er viktigst for en liten bedrift: Hva koster det?
Én uke = 17 000 kroner
Dette er et vanskelig tall å regne ut. Mange har likevel prøvd, og utregningen de fleste setter sin lit til er Sintefs beregning for NHO (2020).
Der blir en ukes fravær beregnet til å koste en bedrift cirka 17 000 kroner i ekstrakostnader.
Petter Hole i Gjensidige drøfter ofte sykefravær med sine kunder. Han understreker at tallet fra Sintef kun handler om ekstrakostnadene, altså produksjonstap, lønn til vikarer og eventuell overtid for andre ansatte. Det dekker ikke lønnsutgiftene til den sykmeldte, som bedriften dekker i 16 dager, eller faste utgifter som forsikringer og pensjonsinnbetalinger.
– Beregningene omfatter heller ikke hvordan det påvirker produktiviteten til de som er avhengige av den sykes innsats til vanlig, eller til de som eventuelt må gjøre disse oppgavene i tillegg til sine egne. Merarbeid vil jo også kunne gi negative ringvirkninger på helsen og trivselen til dem som er på jobb, påpeker Hole.
Så mye kan reduksjon gi i besparelser
SSB sine tall viser at det gjennomsnittlige sykefraværet i Norge lå på 6,8 prosent i 2022, med 5,3 prosent for menn og 8,5 prosent for kvinner. Hver dag er det altså cirka 190 000 mennesker som ikke møter på jobb som følge av sykdom.
Hvis bedriften har 45 ansatte, vil et sykefravær på 4,5 prosent koste omtrent 1,6 millioner kroner, anslår Hole. Klarer bedriften å redusere fraværet til 3,5 prosent, vil innsparingen bli på 350 000 kroner.
– Økonomien er bare en del av det hele. Gjennom livsløpet vårt risikerer vi alle å bli syke i kortere eller lengre tid. Da er det viktig med hjelp og støtte også fra jobb. I hverdagen kan arbeidstakere, ledere og tillitsvalgte gjøre mye for å lette situasjonen for kolleger som sliter med sykdom. Vi har alle et ansvar for å se hverandre som medmennesker.
Årsakene er sammensatte (og omdiskuterte)
– De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive er muskel- og skjelettlidelser, samt lettere psykiske lidelser som angst og depresjon, forteller Sture Rolfheim-Bye i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
– Ifølge statistikk fra Faktaboken om arbeid og helse 2019, fra NOA ved STAMI, utgjør muskel- og skjelettlidelser 39 prosent og psykiske plager og sykdommer rundt 22 prosent av legemeldt sykefravær over 16 dager.
Rolfheim-Bye peker på at ulike lidelser ofte er et resultat av en rekke ulike faktorer knyttet til arv og miljø, og at målet i arbeidsmiljøsammenheng er å identifisere ulike sider ved arbeidssituasjonen som kan bidra til eller forverre sykdomstilstander.
– Noe som er verdt å minne om i en sammenheng som dette: Å ha jobb bidrar i seg selv til god helse for de fleste, om arbeidsmiljøet er godt, og det å trives på jobb forsterker dette, understreker han.
Disse er mest utsatt
Det er store forskjeller i sykefravær fra bransje til bransje, påpeker Petter Hole. Innenfor helse- og sosialtjenester er fraværet særlig høyt.
– Dette skyldes blant annet en kombinasjon av høye emosjonelle krav, rollekonflikter – forventninger og krav som er motstridende og vanskelige å forene – og tungt fysisk arbeid, sier han.
Når er risikoen for sykefravær lav? Enkelt sagt: Der man trives med ledere, kolleger og arbeidsoppgaver. Hole peker på at sykefravær er lavere når medarbeiderne opplever:
- kontroll over eget arbeid, for eksempel ved å kunne bestemme selv når eller hvordan ulike oppgaver skal løses, variere mellom ulike oppgaver og utnytte egne evner
- kontroll over egen arbeidstid
- et positivt sosialt klima på arbeidsplassen, det vil si støtte og oppmuntring fra ledere og medarbeidere
Hva gjør du om noen blir syke?
Ifølge Hole kan du, som bedriftsleder, redusere sykefravær som både skyldes arbeidsmiljø og årsaker som ligger utenfor bedriften. Det handler om å legge til rette for nærvær, mener han og viser til følgende punkter:
- Identifiser de påvirkende faktorene i arbeidsmiljøet som leder til fravær, og gjør noe med dem – i samarbeid med medarbeiderne dine og bedriftshelsetjenesten. Du finner gode verktøy for kartlegging og forbedring på enbradagpajobb.no
- Ved sykefravær som stammer fra årsaker utenfor jobb er det viktig med god dialog med medarbeideren. Involver bedriftshelsetjenesten og NAV i arbeidet
Hos Idébanken kan du få inspirasjon i eget arbeid med sykefravær, tilføyer han.
– Her deles erfaringer og innsikt fra bedrifter som har lyktes med arbeidet, og du vil få kloke råd til hvordan gå frem i prosessen.
Ulike tiltak for ulike arbeidsplasser
– Tiltakene som er aktuelle vil avhenge av det arbeidstakerne er utsatt for, supplerer Rolfheim Bye i STAMI.
Han peker på at arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og hvordan det organiseres, planlegges og gjennomføres. Hver arbeidsplass har sitt eget arbeidsmiljø, med egne særtrekk, utfordringer og muligheter.
– Kunnskap om hvilke arbeidsfaktorer som påvirker helsen, trivselen, arbeidsevnen og arbeidsdeltakelsen på nettopp din arbeidsplass, forteller hva du bør konsentrere deg om når du skal iverksette praktiske tiltak, sier Rolfheim Bøe.
Hva kan behandlingsforsikring bidra med?
Jo da, forsikring har en rolle i arbeidet med å redusere sykefraværet. Petter Hole peker på at ventetiden i det offentlige helsevesenet kan være lang for helseproblemer som ikke er «alvorlige», men som likevel kan føre til sykefravær.
Ventetidene for mindre alvorlige sykdommer og skader fortsetter å øke, og snittiden for første møte med spesialisthelsetjenesten i Norge er i dag på rundt 75 dager. Som regel gjelder dette vurdering, som betyr at ventetiden for behandling ofte er enda lengre.
– Med behandlingsforsikring er du sikret utredning og deretter eventuell behandling innen 10 virkedager gjennom privat helsevesen, hos legespesialist, sykehus, fysikalsk behandling eller psykolog.
– Vi har i tillegg utviklet noen tjenester som inngår i personalforsikringene våre, sier Hole og trekker frem:
Dette er en tjeneste som bedrifter med personalforsikring, uførepensjon og/eller over to prosent sparing på tjenestepensjon i Gjensidige kan bruke. Tilbake på jobb handler om å finne løsninger på sammensatte problemer og øke jobbdeltakelsen. Sammen med jobbveileder og fysioterapeut eller psykolog vil den ansatte kartlegge hva som skal til for å kunne jobbe på tross av helseplager.
Tjenesten er tilgjengelig for alle som har behandlingsforsikring, uføreforsikring, uførepensjon og barneforsikring hos Gjensidige. Dette er et digitalt selvhjelpsprogram kombinert med korte psykologsamtaler over video. Det egner seg for de som har milde symptomer og ønsker å jobbe med utfordringene. Du trenger ikke henvisning og tjenesten er helt kostnadsfri.
Med behandlings- eller reiseforsikring hos Gjensidige og Gouda, har du denne tjenesten tilgjengelig. Den gir rask tilgang til allmennlege på video når du har behov for det, uansett hvor du befinner deg. Online lege kan hjelpe med medisinske råd og veiledning, resepter i Norge og innenfor EU og kortvarige legeerklæringer.