Piggfritt på sommerføre? Dårlig idé!
Her er fire grunner.
I år var fristen for å legge om fra piggdekk 21. april i Sør-Norge og 30. april i de tre nordligste fylkene. Også de fleste som kjører på piggfrie vinterdekk, forholder seg til disse datoene. Men en del bileiere beholder disse dekkene på om sommeren.
– De tror kanskje at piggfrie vinterdekk fungerer bra på sommerføre, eller de vil tyne siste rest ut av et sett med vinterdekk som begynner å bli slitt. Det er ikke forbudt å kjøre på piggfrie vinterdekk, men det er en dårlig idé, sier rådgiver Jan Fleinsjø i Gjensidige.
Han forteller at vinterdekk på sommerføre gir:
- økt bremselengde
- større risiko for vannplaning
- økt slitasje/forbruk
- risiko for rettslig/økonomisk ansvar ved skade
1) Bremselengde
Et vinterdekk har en mykere gummiblanding enn et sommerdekk. I tillegg er dekkmønsteret først og fremst laget for å gi feste på snø og is. Det gir utslag på bremselengden på tørr asfalt.
Da NAF testet dette, viste det seg at vinterdekk ga syv meter lengre bremselengde enn sommerdekk fra en hastighet på 80 kilometer i timen. På våt vei blir forskjellen enda større.
– I tillegg er sommerdekk mer stabile på veien. Det påvirker styreevnen, ikke minst i nødsituasjoner, sier Fleinsjø.
2) Vannplaning
Som nevnt over, skal mønsteret i vinterdekk gi friksjon mot snø og is, ikke drenere bort vann. De mangler blant annet de dype, langsgående sporene som du finner på sommerdekk. Det gir betydelig større risiko for vannplaning.
3) Slitasje
Det sier seg selv at myk gummi blir raskere slitt mot hardt og grovt underlag enn en hardere blanding.
– I tillegg vil UV-stråling gjennom sommeren føre til at gummiblandingen blir raskere hard enn om dekkene blir lagret på et mørkt sted. Dermed blir bilen mindre sikker på både sommer- og vinterføre, sier Fleinsjø.
Dessuten har vinterdekk høyere rullemotstand enn sommerdekk, noe som øker utgiftene til drivstoff/energi.
– Hvis du tar med forringelse, slitasje og økt energiforbruk, er det ikke sikkert at du sparer så mye som du kanskje tror på å bruke ett sett med dekk hele året, konkluderer Fleinsjø.
4) Ansvar
Etter et uhell vil forsikringsselskapet (og politiet, hvis det er snakk om en ulykke) undersøke om det som skjedde hadde sammenheng med hvordan bilen var skodd. Hvis konklusjonen blir «ja», risikerer du redusert erstatning fra forsikringen – og rettslige skritt fra politiets side.
Helårsdekk? Glem det!
Men finnes det ikke noe som heter helårsdekk? Altså dekk som fungerer på alle typer føre? Det ville unektelig vært praktisk å slippe hjulskift to ganger i året.
– De finnes, og er et kompromiss mellom egenskapene til henholdsvis sommer- og vinterdekk. Og for ordens skyld: helårsdekk er ikke det samme som piggfrie vinterdekk. Men for oss som bor i Norden, er det bare å glemme helårsdekk. Vi trenger dekk som er spesielt laget for vinterføre, og som derfor ikke bør brukes på sommerføre. Av den grunn er det nesten ikke mulig å få kjøpt helårsdekk i Norge, sier Fleinsjø.
Dekksjekk gir lavere egenandel
Statens vegvesen stiller krav om minst 1,6 millimeter mønsterdybde om sommeren. Dette er et minimumskrav, påpeker Fleinsjø. Gjensidige anbefaler mer enn tre millimeter om sommeren og mer enn fire millimeter om vinteren – og har en gulrot til kunder som følger rådet:
Gjensidige-kunder kan legge til dekningen punktering uten bonustap i bilforsikringen. Dette er gratis for deg som har kasko eller delkasko.
– Da slipper du bonustap hvis du bruker forsikringen i forbindelse med en punktering. I tillegg reduserer vi egenandelen fra 6 000 til 1 000 kroner, sier Fleinsjø.
Forutsetningen er altså at dekkene har mer enn henholdsvis tre og fire millimeter mønsterdybde. I tillegg må du kunne dokumentere at dekkene dine er kontrollert av et Statens vegvesen-godkjent verksted i løpet av det siste året.
– Du kan for eksempel be verkstedet ditt om å sjekke dekkene dine i forbindelse med hjulskift om våren eller høsten, foreslår Fleinsjø.
Sist oppdatert: