Flere unge blir syke av å jobbe. Er det arbeidsgivers feil?

Det kreves robusthet

Festervoll forteller at de ser at endringene i arbeidslivet skjer i enda større takt enn tidligere, og dermed vil flere kunne oppleve at omstendighetene endrer seg idet de opplever mestring på en oppgave. 

– Hvis man skal trives og lykkes med dette, kreves det robusthet. Det er helt klart en omstilling fra studietiden og det er avgjørende at arbeidsgiver har en god oppfølging og fokus på onboarding som imøtekommer den ansatte og legger til rette for omstillingen, sier Festervoll.

Hvorfor er det slik?

– Jeg tror vi skal være forsiktige med å skjære alle over én kam, men vi ser nok et større fokus på balanse mellom jobb og privatliv. De yngre medarbeiderne verdsetter og verner om sin egen fritid og ønsker å ha en optimal work-life balance, sier Festervoll.

Røneid fra studentutvalget bekrefter at unge har et større ønske om å verne om eget privatliv.

– De fleste unge i dag er i stor grad opptatt av å ivareta sin mentale helse. Studier viser at den generasjonen som nå trer inn i arbeidslivet, legger betydelig vekt på balansen mellom jobb og fritid, sier Røneid.

– Dette betyr ikke at de ikke trår til når de må, så her er det ikke svart-hvitt, legger Festervoll til.

Hun forklarer at yngre søkere i større grad ser etter samsvar mellom personlige verdier og arbeidsgivers verdier og kultur. For de unge betyr det mer å være en del av noe større og meningsfylt enn å tjene mest mulig.

– Vi unge ønsker å vise hva vi er gode for. Vi forventer å bli tildelt arbeidsoppgaver som både er meningsfulle, utfordrende og som gir mestring, forklarer Røneid.

Festervoll mener en slik holdning til arbeidslivet er positivt for organisasjoner.

– Jeg opplever at den yngre generasjonen bringer inn en positiv kraft, og at balansen de søker og representerer vil komme mange organisasjoner til gode, påpeker Festervoll.

Hva kan de unge gjøre?

– Vi er alle ansvarlige for vår egen velvære, og det er mye vi kan gjøre for å sikre et langt og bærekraftig arbeidsliv. Det viktigste er å unngå at jobben blir altoppslukende. Ta et skritt tilbake og vurder hva som er viktig for deg — relasjoner, helse, egentid og hobbyer. Å skape en sunn balanse er avgjørende, siden arbeidslivet ofte utgjør en stor del av livet, sier Røneid.

Festervoll anbefaler at unge arbeidstakere bør være nysgjerrige, åpne og gi tilbake den fleksibiliteten som arbeidsgiver tilbyr.

– Fleksibilitet går begge veier, og dersom forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er i balanse, tror jeg vi får til mye. De bør aktivt søke tilbakemeldinger og veiledning og være åpne med arbeidsgiver om hva som skal til for at de skal lykkes, sier hun.

Hun tror problemstillingen i utgangspunktet handler om befolkningen totalt sett og det presset arbeidstakere legger på oss selv og andre. Dette brekrefter Røneid.

– Ofte så legger man større forventinger på seg selv, enn det som forventes av dem rundt en, sier han.

– Viktig å senke terskelen

Wickholm påpeker at i og med at samfunnet og arbeidslivet er i rask utvikling, så er det viktig for unge arbeidstakere å være forberedt på endring. 

– Det er viktig å senke terskelen for at det går an å ta andre valg etter hvert, i takt med sin egen utvikling og utviklingen i arbeidslivet. NAV kan absolutt være en samarbeidspartner for å finne veien til en langvarig tilknytning til arbeidslivet, sier Wickholm. 

Hun forteller at det er viktig å anerkjenne hva som er forventede stressopplevelser og ubehag ved det å prestere i en jobbsammenheng.

– Det er et viktig folkehelseperspektiv at det å være i jobb, og det å mestre jobb, faktisk gir ringvirkninger utover til andre aspekter av livet og gir økt livskvalitet.

Fungerer aller best når det er en god match

Ifølge Wickholm er det som fungerer best, en god match mellom jobbsøker og arbeidsgiver.

– Denne jobbmatchen og relasjonen mellom leder og arbeidstaker er det som kan være løsningen for å forhindre frafall eller bidra til arbeidsnærvær igjen etter sykefravær. I arbeidspsykologi snakker vi også ofte om krav og ressurs-modellen, sier hun.

– Her ser man at vekst og utvikling i arbeidssituasjonen er mulig når den ansatte opplever krav og utfordringer kombinert med opplevelsen av ressurser til å håndtere kravene og et handlingsrom til å løse arbeidsoppgaver. Hvis arbeidssituasjonen over tid har høye krav, men arbeidstaker i liten grad opplever å ha ressurser og mulighet til håndtere dette, vil dette være risikofaktorer for å falle ut av jobb.

Hvordan kan vi snu denne utviklingen?

 – Jeg tror at løsningen, og der vi kan snu dagens utvikling, ligger i balansen mellom arbeidsgiveres krav og unges behov for støtte og trivsel, forteller Wickholm.

Hun mener vi også bør være bevisste på grenseoppgangen mellom psykisk uhelse som krever helsehjelp, og livsutfordringer og stress som er uunngåelig i arbeidslivet.

– Vi må forvente en gjensidig tilpasning mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det må være åpen dialog og et relasjonelt samarbeid mellom leder og arbeidstaker, hvor det er tydelige avklaringer rundt forventninger, krav, muligheter og prestasjon.

– På Senter for jobbmestring i NAV møter jeg mange unge som er nye i arbeidslivet, som heldigvis finner sin mestringsarena og sin jobbmatch, og jeg ser arbeidsgivere som leter etter akkurat dem, og gir dem en mulighet, sier Wickholm.

Hun tror at ansvarliggjøring av begge parter er nøkkelen til et bærekraftig arbeidsliv hvor både unge arbeidstakere og arbeidsgivere kan trives og utvikle seg. Det er Festervoll enig i.

– Jeg tror begge parter skal bidra til tydelig forventningsavklaring, åpenhet, psykologisk trygghet på arbeidsplassen og fleksibilitet. Får vi til det, kan vi oppnå gode relasjoner og et langt og bærekraftig arbeidsliv, sier Festervoll.

Les også: Derfor er psykiske lidelser utbredt blant unge