– Dette må du ha en økonomisk plan for
Sørg for at dine nærmeste har et økonomisk sikkerhetsnett hvis det verste skulle skje, råder økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.
Hvis en husholdning som er basert på to inntekter må klare seg på én, er det dramatisk, konstaterer Kvadsheim.
– Et dødsfall er naturligvis først og fremst en enorm følelsesmessig belastning for de etterlatte. Men det kan også gi økonomiske utfordringer, sier økonomieksperten. Han fortsetter:
– Legg sammen det dine etterlatte vil få fra jobben og staten hvis du dør. Vil det gi familien en ok økonomi? Har de formue å tære på? Vil det være akseptabelt å flytte til en billigere bolig? Hvis svaret er nei, bør du ha en livsforsikring. Den gir de etterlatte et stort skattefritt engangsbeløp hvis du dør.
Kvadsheim påpeker at forsikringen er spesielt viktig hvis du har gjeld og forsørger barn, har felles lån og utgifter med samboer/ektefelle eller er samboer/gift og har særkullsbarn som har rett på straksarv ved dødsfall.
– Så lenge du er singel, trenger du ikke livsforsikring. Men etter hvert som du etablerer deg med ektefelle eller samboer, kjøper bolig sammen og eventuelt får barn å forsørge, er det viktig å ha en økonomisk plan hvis det verste skulle skje, råder han.
Bør dekke ens andel av gjelden
Kvadsheim trekker frem følgende eksempel: I en familie tjener mor og far 600 000 kroner hver i året. Boliglånet på 5 millioner kroner utgjør fire ganger familiens inntekt. Det er ganske mye, men er godt innenfor bankens utlånskrav på maks fem ganger inntekt.
– Men hvis en av dem dør, utgjør gjelden åtte ganger inntekten til den som sitter igjen. I de fleste tilfeller vil det føre til at boligen må selges, sier Kvadsheim.
Han mener paret i eksempelet over bør skaffe seg en livsforsikring på omlag 1,5 til 2 millioner kroner hver. Utbetalingen kan være mindre hvis den som sitter igjen mottar etterlattepensjon eller andre ytelser. Samtidig kan det være gode grunner til å velge et høyt beløp.
– Den gjenlevende partneren ønsker kanskje å jobbe litt mindre for å få hverdagskabalen til å gå opp. Det kan også være et mål å opprettholde levestandarden man er vant til. Derfor gir noen forsikringsselskaper råd om å kjøpe forsikring tilsvarende halve gjelden pluss én årsinntekt, sier Kvadsheim.
Advarer mot samboerfellen
Når du kjøper livsforsikring, bestemmer du selv hvor stor den skal være og hvem som skal få pengene. Det opplyser Carl Fredrik Hirsch i Gjensidige.
– I utgangspunktet går utbetalingen til ektefelle eller dem som er dine arvinger etter loven. Hovedregelen er at samboere ikke arver hverandre. Derfor må de huske å begunstige hverandre i forsikringen – hvis det er noe de ønsker å gjøre, sier Hirsch.
Livsforsikringen må oppdateres hvis familieforholdene endrer seg.
– Hvis du inngår et nytt samboerskap, er det viktig å endre navn på begunstiget samboer, sier Hirsch.
Dekket av jobben?
Før du kjøper en privat livsforsikring, råder Hirsch deg til å sjekke hva du eventuelt har gjennom jobben. Han viser til at offentlig og privat sektor har ulike regler.
– I privat sektor er det bare yrkesskadeerstatning som er lovpålagt, og den er noe annet enn livsforsikring. Spør arbeidsgiver om forsikringssummen på livsforsikringen, om den dekker både ulykke og sykdom og om det gjelder både arbeid og fritid. I tillegg bør du få svar på om utbetalingen blir mindre i takt med at du blir eldre – og om du kan velge hvem som skal motta utbetalingen, sier Hirsch.
Han legger til at det er mange som finner ut at forsikringen på jobben gir lavere utbetaling enn de trodde.
– Da er det smart å vurdere private forsikringer i tillegg, sier Hirsch.
Han anbefaler at du først sjekker muligheten for å kjøpe en såkalt frivillig gruppelivsforsikring gjennom jobben eller fagforeningen.
Sist oppdatert: