Brannsikkerheten er både styrets og beboernes ansvar
Beboerne må selv sørge for å ha røykvarslere og slokkeutstyr som fungerer. Men styret har også et ansvar for brannsikkerheten inne i leilighetene.
Brannvesenet rykker i snitt ut til tre branner i borettslag og sameier daglig. Fra myndighetene begynte registrering av omkomne i brann tilbake i 1979 har det i snitt omkommet 61 personer hvert år.
Over 80 prosent av alle disse har omkommet i boligbrann, viser statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
– En brann har stort skadepotensial, og kan fort få store konsekvenser uansett om den oppstår i en enebolig, et rekkehus eller i en boligblokk. Derfor er det helt avgjørende at en brann oppdages tidlig, slik at alle som oppholder seg i boligen får tidlig varsel og kan komme seg trygt ut. Det samme gjelder varsling av brannvesenet, sier Arild Tømte, leder for risikostyring i Gjensidige.
Når en brann oppdages tidlig, er det også større sjanse for å kunne slokke den med tilgjengelig slokkeutstyr i boligen eller fellesarealet, påpeker Tømte.
– Konsekvensene blir fort veldig store hvis en brann får spre seg til en eller flere naboleiligheter. God brannvarsling, riktig slokkeutstyr og den enkelte beboers kunnskap vil ofte være helt avgjørende for at ikke liv, helse og store verdier går tapt, sier han.
Krav om røykvarsler og brannslukkingsapparat
Kravet til boliger er minst én røykvarsler eller detektor i hver etasje. Varsleren (eller varslerne) skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.
– Gjensidige anbefaler i tillegg seriekoblete røykvarslere på alle soverom. Da vil alarmen i ett soverom utløse alarmene i de andre, opplyser Tømte.
I tillegg skal leiligheten ha slokkeutstyr som skal kunne brukes i alle rom. Dette kan for eksempel være en brannslange som er koblet til vann under kjøkkenbenken eller et godkjent brannslokkingsapparat med pulver, skum eller vann.
Styrets ansvar for brannsikkerheten
Styret skal sørge for at fellesarealene og bygningsmassen har fungerende brannvarslingsanlegg, røykvarslere og slokkeutstyr. Og på ett punkt strekker ansvaret seg inn i boenhetene: Styret skal minne beboerne på at de må ha fungerende røykvarslere og brannslokkingsutstyr.
– Brannvern er viktig hele året, men det er flest branner i julen. Bruk Røykvarslerdagen 1. desember til å minne beboerne på å bytte batteri i røykvarsleren og sjekke brannslokkingsutstyret, oppfordrer Tømte.
Han anbefaler at styret også informerer beboerne om Gjensidiges huskeliste for vedlikeholdsoppgaver.
– Huskelisten inneholder sju punkter som folk kan sjekke i leiligheten sin. Når de passer godt på sin egen bolig, bidrar de samtidig til økt trygghet for naboene, påpeker Tømte.
Han anbefaler styret å ta i bruk informasjonskanaler som for eksempel oppslagstavler, boligselskapets kanaler på Internett og møtepunkter som generalforsamlingen og dugnader.
Ettersyn av brannvarslingsanlegg
Styret skal se til at brannvarslingsanlegget, røykvarslerne og slokkeutstyret i fellesområdene blir kontrollert årlig. Ettersynet skal dokumenteres i henhold til forskriftene.
– Ellers bør alle boligblokker med tre plan eller flere montere et automatisk brannvarslingsanlegg som dekker både boenhetene og fellesområdene. Anlegget må prosjekteres og monteres i henhold til Norsk standard 3960 og kobles til brannvesenets 110-sentral, sier Tømte.
Han forteller at garasjen er et svakt punkt i mange boligselskaper. Derfor bør brannvarsling i parkeringsanlegget stå høyt på agendaen.
Hold rømningsveiene åpne
Åpne rømningsveier er avgjørende ved en brann. Styret skal også se til at rømningsveiene alltid er fri for hindringer. Beboerne må få informasjon om at barnevogner, sykler, møbler og annet aldri skal plasseres slik at de står i veien ved en nødsituasjon.
– Hvis en rømningsvei likevel blir blokkert av en gjenstand, skal den fjernes umiddelbart, sier Tømte.
Gjennomfør brannøvelser
Hvert sekund teller når det brenner. Likevel slurver mange sameier og borettslag med brannøvelser. Det kom frem i en kartlegging av 400 boligselskaper. Av disse hadde nesten halvparten – 49 prosent – aldri hatt en brannøvelse. 28 prosent oppga at de gjennomførte brannøvelse hvert år. Resten hadde hatt brannøvelser, men sjeldnere enn hvert år.
– Tidlig varsling og kunnskap om hvor man skal rømme, kan være helt avgjørende for om beboerne kommer seg ut i tide, understreker Tømte.
Lag en branninstruks
En branninstruks er et skriftlig dokument som inneholder viktig informasjon til beboerne. Den bør henge på veggen i fellesområdene, legges ut på nettsidene og deles ut fysisk til beboerne.
– Ved behov må instruksen skrives på flere språk, og det er viktig at nye beboere får den når de flytter inn, sier Tømte. Branninstruksen bør informere om:
- telefonnummeret til brannvesenet – 110
- korrekt adresse på eiendommen eller bygningen
- oppmøteplass for beboerne ved en brann
- hvor slokkeutstyret er plassert
- hvordan felles brannalarmanlegg fungerer
- rømningsveier og betydningen av å holde dem åpne