Mange alvorlig syke får økonomiske problemer
Hvis du blir alvorlig syk, er du først og fremst opptatt av å bli frisk. Men mange opplever også at sykdommen fører med seg økonomiske bekymringer.
Alvorlige sykdommer rammer tusenvis hvert år. I Norge har vi et godt offentlig helsevesen i tillegg til mange muligheter for å få behandling i det private. Og veldig mange kommer seg på beina igjen etter en alvorlig diagnose.
– Likevel er det ikke tvil om at en lengre sykdomsperiode kan være tøff mens den står på. Mange må i tillegg hanskes med økonomiske utfordringer, fremhever aktuar Hilde Partapuoli i Gjensidige.
Mister inntekt
Allerede det første året med sykdom kan økonomiske tap gjøre seg gjeldende. Du kan for eksempel miste inntekt fordi du i utgangspunktet har en lønn på mer enn 6 G (cirka 770 000 kroner) i året, forklarer Partapuoli.
– Det første året du er sykmeldt får du full kompensasjon for lønnsinntekt under 6 G. Tjener du mer, vil du få redusert inntekt med mindre du har en avtale med arbeidsgivere om å få full lønn. Og er du næringsdrivende eller provisjonsavlønnet, mister du hele eller det meste av inntekten, sier hun.
Utgiftene øker
I tillegg kan sykdom føre til økte utgifter. For eksempel er det mulig at dine pårørende (samboer, ektefelle, barn eller andre) jobber mindre for å være sammen med deg hjemme eller på sykehuset, eventuelt at de tar permisjon noen måneder. Dermed vil de normalt få redusert inntekt.
– Pårørende kan dessuten få utgifter til reise og opphold reiseutgifter hvis du blir iggende på sykehus langt unna bostedet ditt. Kanskje trenger du barnepass. Det kan også være aktuelt med kostbare private undersøkelser, behandlinger og medisiner, påpeker Partapuoli.
Etter det første året
Etter ett års sykefravær har du normalt krav på arbeidsavklaringspenger fra Nav. Dette utgjør 66 prosent av lønnen din opp til 6 G. Du taper med andre ord én tredjedel av inntekten din – mer hvis du tjener mer enn cirka 770 000 kroner. I tillegg kan du fremdeles ha utgiftene du fikkk du hadde det første året med sykdom.
Økonomisk sikkerhetsnett
I en slik situasjon vil en forsikring kunne gjøre livet lettere, ifølge Partapuoli.
– Når det gjelder forsikring av liv og helse, er rådet vårt at du skaffer deg en uførepensjon. Den vil kunne demme opp for det meste av inntektstapet du får hvis du etter hvert blir helt eller delvis ufør. Altfor mange, særlig yngre, tar ikke inn over seg at livet kan endre seg over natten, mener hun. Eksperten trekker i tillegg frem forsikringen Alvorlig sykdom.
– Den gir deg et større engangsbeløp rett etter at en diagnose er stilt, og gjelder ved en rekke skader og alvorlige sykdommer, for eksempel kreft, hjerteinfarkt, MS og hjerneslag, opplyser Partapuoli.
– Hvis du har forsørgeransvar, bør du også skaffe deg en livsforsikring. Den sikrer de etterlatte hvis du skulle dø, legger hun til.
Disponerer pengene fritt
Pengene du kan få fra forsikringen Alvorlig sykdom er skattefrie, og hele forsikringssummen blir normalt betalt ut 1–2 måneder etter at du har fått en diagnose. Du bestemmer selv hva beløpet skal brukes til – for eksempel til å dekke utgifter og tapte inntekter for pårørende.
– Uansett er det godt å ha en økonomisk buffer i en vanskelig tid. Og heldigvis er det slik at mange blir så friske at de kommer tilbake i full jobb raskt. Andre kan ha behov for å skru ned tempoet i en periode. Da kan utbetalingen fra forsikringen gjøre det mulig å gå ned i stilling eller å skifte jobb, sier hun.
Hvor stor bør forsikringen være?
Ifølge Partapuoli bør forsikringssummen tilsvare minst en halv årslønn. Hun legger til at Alvorlig sykdom er blant de rimeligste helseforsikringene på markedet.
– For eksempel: En forsikring på 400 000 kroner koster 104 kroner i måneden for en 30-åring og 377 kroner i måneden for en 50-åring. Forutsetningen er at du ikke røyker.
Sist oppdatert: