Trær. Nabolag.

Sol på terrassen = vann i kjelleren?

Det er mye styr med trær. De står i veien for solen, sprer pollen og kaster fra seg løv og nåler. Men felle dem? Kanskje ikke så lurt, ifølge ekspert.

Tørres Rasmussen
Tørres Rasmussen

En vanlig bjørk kan suge opp over 500 liter vann hver dag. Dermed kunne man tenke seg trær og busker som et naturlig flomvern i disse ekstremværtider. Hvor stor effekt har egentlig et tre i en vanlig hage?

Tørres Rasmussen er seksjonsleder i parkforvaltningen i Oslo kommune og jobber med problematikken til daglig. Han mener ett enkelt tre har liten effekt når nedbørsmengdene er store.

– Hvis du imidlertid fjerner flere trær på en tomt som ikke har godt naturlig avsig, vil det kunne merkes, mener han.

Tørres Rasmussen
Tørres Rasmussen

Trær har mange egenskaper

Et tre suger ikke bare opp vann fra grunnen. Det kan også beskytte mot nedbør før vannet treffer bakken. Et omfangsrikt bladverk kan holde på store mengder vann, og slik bremse avrenningen betraktelig. Dette demper igjen presset på sluk og drenering.

– Hvor står du når det regner, spør Rasmussen, og svarer selv. – Under et tre, selvfølgelig. Som tomte- og huseier må du vurdere ulempene med et tre opp mot fordelene. Rasmussen minner om at trær har mange gode egenskaper vi ikke alltid tenker over. De gir ly for vind og binder støv og annen forurensning. I tillegg virker de lyddempende.

– Dessuten, forteller parksjefen, – er det bevist at trær har en beroligende effekt på mennesker. Trær og annen vegetasjon spiller for eksempel en viktig rolle i psykiatrien og har betydning for antall liggedøgn på sykehus, opplyser han.

Tenk helhet – tenk flomsikring i tre trinn

Et tre kan med andre ord ha terapeutisk virkning. Men som tiltak mot stadig hyppigere ekstremvær, såkalte blå-grønne tiltak, bør det være ett av mange. Det offentlige Norge forbereder seg på somre med mindre nedbør, men mer voldsomme regnskyll. I tillegg forventes mildere og mer fuktige vintre. Privatpersoner bør også forberede seg på utviklingen, mener Rasmussen.

– Det handler om å tenke helhet her også, og da snakker vi om tre trinn – å infiltrere, å fordrøye og å sikre trygge flomveier, sier han.

– La vannet sige gjennom

Infiltrering betyr kort sagt opptak av vann i vegetasjon og grunn, og står gjerne øverst på lista over blå-grønne tiltak. Det er her plantenes sugeevne kommer til sin rett, men dette handler også om å sørge for at vannet kan trenge ned i grunnen. Det er for eksempel bedre å gruslegge oppkjørselen enn å asfaltere den, fremholder grøntanleggforvalteren.

Den beste gjennomtrengelige (permeable) massen er originalt jordsmonn. Jo tykkere lag, jo bedre. Grunnen er at jordsmonn som har fått bygge seg opp gjennom årtier og kanskje århundrer, både tar opp og holder bedre på vann enn nylagt masse. Derfor er det å beholde eksisterende jordsmonn, i tillegg til trær, holdt for å være et meget godt tiltak, sier han.

– Fordel avrenningen

Fordrøying er det andre trinnet. Det handler om å holde igjen vannet som ikke umiddelbart lar seg infiltrere, slik at avrenningen jevnes ut.

– Ett eksempel, som anbefales av blant andre Oslo kommune, er å samle opp vann fra takrennene, forteller Rasmussen. – Dette kan du bruke til vanning av plen og planter. En annen mulighet er et såkalt regnbed. Enkelt sagt innebærer det at du fører overskuddsvann til en forsenkning i hagen med nøye utvalgte planter. Et tredje eksempel er bruk av grønne tak, noe nordmenn kjenner fra torvtakene vi finner på mange hytter.  

Siste trinn er å sikre trygge flomveier. Da er det snakk om – i en privat bolig – grøfter, dreneringsrør, rett og slett å sørge for at vann ikke renner inn mot huset.

– Som boligeier bør du også legge merke til at noen slike tiltak allerede er lovpålagt. Du kan for eksempel ikke sende vann fra takrennene dine rett ned i kloakken, men finne en alternativ løsning, sier Rasmussen.

Trær også til besvær

Simon Olsen i Gjensidige. Foto: Sverre Christian Jarild
Simon Olsen i Gjensidige. Foto: Sverre Christian Jarild

Tømrer og rådgiver i Gjensidige, Simon André Olsen, har bred erfaring med skader som oppstår på grunn av overvann.

– Overvann er en av vår tids største utfordringer for bygninger. Vi ser nå en veldig positiv dreining i å gå fra «asfalt og rør» til å spille mer på lag med naturen i form av vakre og funksjonelle løsninger, sier han, før han advarer: – Trær har utrolig mange gode egenskaper, du som boligeier bør imidlertid være obs på noen få ting:

1) Løv og barnåler fra trær kan tette sluk og demme opp taktekking og takrenner. Vær derfor påpasselig med å se over og rense så du unngår lekkasjer.

2) I uvær kan trær velte over folk, hus, hytter og biler. Greiner som brekker kan også gjøre stor skade. Et sykt eller råttent tre utgjør naturligvis en større risiko enn et som er friskt. Be fagfolk vurdere et tre du tror kan utgjøre en risiko. Ikke overvurder egne evner i forbindelse med felling. At folk gjør skade på hus, hytte og/eller seg selv i forbindelse med trefelling, er et kjent fenomen.

3) Et tre har et enormt nettverk av røtter, som kan gjøre skade på kloakkrørene som leder ut fra huset. Røtter kan bryte seg tvers gjennom et kloakkrør og fremskynde utskiftningen av dette med mange år.

Parksjef Rasmussen anbefaler også huseiere å bruke fagfolk.

– Det finnes sertifiserte trepleiere som kan hjelpe til med alt fra beskjæring til vurdering av treets tilstand. De kan også gi deg tips og veiledning til å velge trær som passer deg, din tomt og ditt hus, sier han og understreker: – Trær er bra på så mange måter, men det er alltid viktig å tenke rett tre på riktig plass. Og det kan en trepleier hjelpe deg med.

Simon Olsen i Gjensidige. Foto: Sverre Christian Jarild
Simon Olsen i Gjensidige. Foto: Sverre Christian Jarild

Sist oppdatert:

Mer om:

VæretHusBygg