Slik velger du vinterdekk
Ingen dekk er best på alt. Her er seks nyttige kjøpsråd.
– Et dekk er et kompromiss – en avveiing av ulike egenskaper. Et dekk kan være bedre på is enn et annet, som kan være best på våt vei. Et tredje skårer kanskje ikke best på noe, men fungerer jevnt over godt på forskjellig underlag, sier rådgiver Jan Harry Svendsen i NAF.
NAF tester vinterdekk hver høst, og det er nyttig å lese denne og andre uavhengige dekktester, mener Svendsen. Men du bør lese dem nøye og ikke se deg blind på «best i test»-stempelet. La heller behovet ditt styre valget.
– Kjører du mest på bar eller våt/saltet vei, eller må du ofte ta deg frem på snø- eller isføre? Det kan godt hende at du bør velge et annet dekk enn det som får flest poeng i testen, sier han.
EU-merking av vinterdekk er ikke fasit
EUs merkeordning er også til god hjelp når du skal vurdere ulike dekk. Ordningen ligner karaktersystemet vi kjenner fra for eksempel hvitevarer.
– Generelt gir systemet en god indikasjon på dekkets egenskaper. Men du bør se resultatene gjennom norske briller, råder Svendsen. For eksempel tar merkeordningen ikke hensyn til at dekk laget for nordiske forhold har en mykere gummiblanding enn den de bruker på kontinentet.
– Myk gummiblanding gir bedre grep på snø og is, men ruller tyngre og bremser dårligere på våt vei. Derfor skårer nordiske dekk ofte dårligere på rullemotstand og bremselengde i EU-merkingen – uten at vi som kjører bil her nord skal velge dem bort av den grunn, sier Svendsen.
Pigg eller piggfritt?
Pigg eller piggfritt? Pigger gir best grep på is og hardpakket snø. Kanskje er det smart å velge piggdekk uansett – for sikkerhets skyld? Nei, mener bilekspert Jan Fleinsjø i Gjensidige.
– I store deler av landet fungerer piggfrie dekk godt gjennom det meste av vinterhalvåret. Faktisk gir piggfrie dekk bedre grep på tørt og vått underlag enn piggdekk. I tillegg er de bedre for miljøet og lager mindre støy, sier han og legger til at anbefalingen også gjelder for elbiler.
– Vi som kjører tunge elbiler må bare være ekstra oppmerksomme på den generelle regelen om å tilpasse kjøringen til forholdene. Avanserte sikkerhetssystemer og eventuell drift på alle hjul opphever ikke naturlovene, understreker Fleinsjø.
Sjekkliste for kjøp av vinterdekk
1. La behov og bruksmønster bestemme. Trenger du dekk som utmerker seg på et bestemt underlag, eller bør du velge dekk som er jevnt over gode uansett føre?
2. Velg riktig størrelse og profil. I vognkortet finner du informasjon om hvilke dimensjoner bilen din er godkjent for. I tillegg må dekkene oppfylle kravene til hastighets- og lasteindeks (hhv. HI og LI). Dette er også opplyst i vognkortet. Mange dekkforhandlere tilbyr også en tjeneste som gir denne informasjonen når du taster inn bilnummeret.
3. Velg dekk laget for nordiske forhold. Et godkjent vinterdekk skal være merket med bokstavene M+S (for «mud and snow»). I tillegg skal det være merket med «alpesymbolet».
4. Sjekk dekkets «våtgrep». Skalaen går fra A til G (D og F brukes ikke på dekk til personbiler). Et A-dekk gir betraktelig kortere bremselengde enn et F-dekk. Merk at dekkene blir testet på våt vei, ikke på snø og is.
5. Vurder støynivået. Dette er oppgitt i decibel (db). En økning på 3 db innebærer en dobling av støynivået. Vær oppmerksom på at støyen er målt i et laboratorium. I praksis vil underlaget og bilens konstruksjon bety mest for lydnivået i kupeen.
6. Vurder rullemotstanden. Her går karakterskalaen fra A til G. (D og G brukes ikke på dekk til personbiler.) Husk at underlag, kjørestil, last og dekktrykk betyr mest for forbruket.
– Styr unna billigdekk
Dekk er dyrt. Det kan være fristende å velge fra det nedre prissjiktet.
– Det er mulig å finne gode dekk utenfor den høyeste prisklassen, men NAF mener du bør styre unna de billigste dekkene. Når vi tester dekk, ser vi gang på gang at pris og kvalitet henger sammen. Vi anbefaler såkalte premiumdekk fra de største og mest kjente produsentene. De er dyrere, men bedre og mer holdbare enn billigdekkene, sier Jan Harry Svendsen.
Mønsterdybde er ikke alt
Når du skal vurdere om de gamle dekkene holder en sesong til, sjekker du selvsagt mønsterdybden. Men kanskje bør du kjøpe nye selv om den er innenfor kravet.
– For det første er tre millimeter et minstekrav. For det andre vil dekket hardne over tid som følge av UV-stråling og annen belastning. Det fører til merkbart dårligere kjøreegenskaper. Noen setter grensen ved fem år, men personlig kjøper jeg nye dekk etter maksimalt fire, sier Jan Fleinsjø.
Alderen finner du ved å sjekke DOT-koden på siden av dekket. Koden består av fire sifre: De to første angir hvilken uke og de to siste hvilket år dekket ble produsert.
Aldringsprosessen starter for alvor når dekket tas i bruk. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for å kjøpe ett år gamle dekk så lenge forhandleren har lagret dem riktig.
Sist oppdatert: