Kan norsk matjord bli en viktig del av løsningen på klimakrisen?

Ved å tilføre kompost og systematisk måle utviklingen i jorda, undersøker de hvordan jordhelsa kan styrkes og hvor mye karbon som faktisk kan bindes, og hva det betyr både for bonden, forbrukeren og kloden.

I landbruket brukes begrepet «moldinnhold» for å beskrive innholdet av organisk materiale i matjorda. Moldinnholdet sier noe om hvor fruktbar og produktiv matjorda er.

– Høyt moldinnhold bidrar til bedre avling, og er viktig for jordstrukturen. Det påvirker vannhusholdningen og gjør jorda mer robust mot både tørke og flom. Samtidig reduseres faren for erosjon og avrenning til vassdrag og vannreservoarer, noe som betyr mindre tap av matjord og mindre miljøpåvirkning. Moldinnholdet styrker også næringskretsløpet i matjorda og dermed jordas naturlige produksjonsevne, sier prosjektleder i Grønt Fagsenter, Anders Næss.

Viktig for karbonlagring

På global skala har tap og forbruk av den mest fruktbare delen av matjorda blitt et stort problem. Matjorda er ikke bare grunnlaget for maten vi spiser, men også et enormt lager for karbon. Når moldinnholdet i jorda synker, frigjøres store mengder CO₂ til atmosfæren. Med andre ord kan forbedret matjord ikke bare gi oss tryggere og mer bærekraftig matproduksjon, men også spille en viktig rolle i klimakampen.

Næss forteller at cirka 50% av moldinnholdet består av karbon, og at vi har tapt og forbrukt enorme mengder karbon i matjord gjennom historien.

– Norge er intet unntak, og forsøk gjort over ti år på 291 korngårder på Østlandet viser en gjennomsnittlig nedgang på 1% per år. Dette er karbon som i stor grad frigjøres som CO₂ til atmosfæren, forteller Næss.

Tilsetter kompost

Grønt Fagsenter Buskerud samarbeider med Ruralis gjennom prosjektene KARBONMAT og KARBONEMPIRI, der Grønt Fagsenter Buskerud har ansvaret for arbeidet som gjøres ute hos bonden. Støtte fra Norges Bondelag og Gjensidiges bærekraftfond har vært med på å gjøre det mulig å prøve komposttilførsel i større skala.

– Vi tilsetter høyverdig kompost produsert av Smartsoil Biotech AS på et forsøksareal hos 19 gårdbrukere i øvre Buskerud. Norsk Landbruksrådgiving tar jordprøver som blir analysert av Smartsoil Biotech AS for å undersøke moldinnhold, karboninnhold og biologisk diversitet. Slik samler vi verdifulle data for hvordan vi kan arbeide for å regenerere matjorda.

Jordprøvene tas i månedsskiftet oktober/november, og resultatene fra 2024 viser en positiv utvikling. Moldinnholdet på forsøksfeltene som ble tilført kompost har økt med mellom 0,1 og 0,8 prosentpoeng.

– Dette er svært lovende. Tilførsel av høyverdig kompost, kombinert med grønt plantedekke store deler av året, er den sikreste og raskeste måten å bedre jordhelsen og øke moldinnholdet og karboninnholdet i matjorda på, sier Næss.

Én prosent økning av moldinnholdet på ett dekar matjorda kan teoretisk binde fem tonn CO₂.

– Dette kan være et veldig viktig klimatiltak, og viser at landbruket kan være en viktig medspiller for å redusere overskudd av CO₂ i atmosfæren, avslutter Næss.